Jeg husker godt den dagen Ada Sofie og jeg bestemte oss for å grunnlegge stiftelsen. Ingen kunne gi Stine Sofies liv tilbake. Ingen kunne heller gi meg en ny barndom uten vold og overgrep. Men sammen kunne vi gjøre noe for å motarbeide at slike ting skulle skje mot barn.
Jeg hadde kjent Ada i 20 år allerede da. Hun hadde hatt en stor betydning i mitt liv. I ungdomsårene hadde vi timevis med samtaler rundt det å vokse opp i utrygge rammer. Jeg hadde lest mye litteratur om overgrepsofre, der jeg kunne lese at jeg kom til å få problemer i det voksne livet, og at sjansen for selv å begå overgrep, ruse eller prostituere meg var stor. Jeg ville vise at dette ikke var sant, og i ungdomstida fikk jeg mye hjelp og støtte av bl.a. Ada Sofie. Livet har mange sårbare stunder, men vi er ikke dømt selv om første delen av livet vårt er ødelagt. Vi har et valg. Jeg ønsket ikke å bli stigmatisert som et offer, men skape motivasjon for andre og gi dem muligheter for framtida.
Etter at vi etablerte stiftelsen, så økte arbeidsmengden raskt, og i 2002 valgte jeg å selge min bolig og selskapet jeg drev i Oslo, for å flytte til Grimstad. Sammen har vi jobbet målrettet og strukturert. Hardt arbeid sammen med tro og stort engasjement har gitt store resultater. Som forretningskvinne med erfaring fra etablering og drift har jeg sammen med Adas uredde og energiske pågangsmot klart å etablere en organisasjon hvor økonomien og driften ble satt i system. Stiftelsen har i årenes løp fått en solid forankring både faglig og administrativt. I dag har vi en arbeidsplass hvor 6 ansatte har sitt virke.
Utfordringer står i kø, men stiftelsen sammen med sine ansatte og samarbeidspartnere vil i framtida kjempe for at barn i Norge skal ha en trygg og god oppvekst uten vold. Stiftelsen skal hele tida strekke seg opp mot våre løfter, som er å forebygge, avdekke og ivareta det voldsutsatte barnet samt påvirke myndighetene.
Jeg fungerte som daglig leder fram til 2009. Fra da av fungerer Ada som leder, mens jeg for min del nå velger å gå nye retninger. Jeg er mamma til en flott gutt som jeg ønsker å ha mer tid sammen med, og jeg er nok også en igangsetter som ønsker å virkeliggjøre noen nye ideer.
Men selv om hovedfokuset i livet mitt endres, vet jeg at arbeidet for en barndom uten vold fortsatt vil være viktig for meg. Jeg er stolt over å ha vært en av grunnleggerne av Stine Sofies stiftelse, og det videre arbeidet vil jeg følge tett.
Grimstad, juli 2010
Bente Bergseth
Kap. 7 – Kriminalomsorg og offeromsorg
Etterord av Ada Sofie Austegard
Offerbarn 